Dobbel bestemming, aktiv og passiv
Dobbel bestemming
I og med at nynorsk byggjer på talemål, er uttrykksmåten i nynorsk ofte meir munnleg enn i bokmål. Ein slik munnleg uttrykksmåte får vi blant anna med dobbel bestemming. Dobbel bestemming inneber at vi har både eit bestemmarord framfor substantivet og bestemt form på substantivet:
Enkel bestemming |
Dobbel bestemming (betre nynorsk) |
I første avsnitt I førre hundreår Under andre verdskrig |
I det første avsnittet I det førre hundreåret Under den andre verdskrigen |
Vi får òg ein meir munnleg uttrykksmåte og dermed betre nynorsk når vi set eigedomsorda etter substantiva i staden for framfor:
Førestilt eigedomsord |
Etterstilt eigedomsord (betre nynorsk) |
din tekst hans siste diktsamling |
teksten din den siste diktsamlinga hans |
Aktiv i staden for passiv
I tråd med at du bør velje ein munnleg uttrykksmåte for å få god nynorsk, bør du prøve å bruke aktiv i staden for passiv:
Passiv |
Aktiv (betre nynorsk) |
Dette kan seiast på fleire måtar. Tilværet blir skildra som meiningslaust av modernistane. |
Ein kan seie dette på fleire måtar. Modernistane skildrar tilværet som meiningslaust. |
Dersom du likevel vil bruke passiv, bør du velje bli-passiv: Skarre-r er ein lyd som blir uttala langt bak i halsen. Du kan nemleg berre bruke -ast-former etter hjelpeverba bør, kan, må, skal og vil: Særnamn skal skrivast med stor forbokstav. Sjå òg døma i ramma ovanfor.
Nettressurser
-
Øvingar til aktiv og passiv
(elevrom.sprakradet. no) Øvingar til aktiv og passiv på nettstaden til Språkrådet.