Thomas Kingo
Wiki Commons

Thomas Kingo - Mellom himmel og helvete

Barokkens mest framtredende dikter i Danmark-Norge var dansken Thomas Kingo (1634–1703). Som sin norske kollega Petter Dass hadde han skotsk far. Som 16-åring gjorde han kjæresten sin gravid, en stor skandale den gang.

Kingo studerte teologi og ble senere utnevnt til biskop. Han hadde et godt forhold til kongen, som han skrev hyllingsdikt til. Det er likevel som salmedikter han er mest kjent. Da kongen i 1699 godkjente en helt ny salmebok, fikk Kingo med hele 85 tekster. Helt fram til 1870-årene var ”Kingos salmebok”, som den gjerne kaltes, den suverent mest brukte i kirken. Den danske dikterens religiøse sanger satte sitt stempel på flere generasjoner nordmenns kristendomsforståelse.

Kingos tekster var ikke bare ment til bruk i gudstjenesten i kirken. Før salmeboka kom ut, publiserte han to utgaver kalt Aandelige Siunge-Koor I–II (1674, 1681) som var skrevet for private husandakter. Tekstene var delt inn etter ukens sju dager, med sang både for morgen og kveld. På den måten understreket dikteren hverdagens religiøse virkelighetsforståelse. Fra soloppgang til solnedgang levde menneskene i en verden der kampen mellom det gode og det onde alltid foregikk. Livet var et drama der den enkelte lengtet etter himmelen, samtidig som ”verden” lokket med stadige fristelser.

Den kontrastfylte virkelighetsforståelsen ser vi tydelig i Kingos skrivemåte. I salmen ”Far, verden, far vel” står to prinsipper mot hverandre. Verdens tomhet og mørke settes opp mot himmelens velsignelser og lys. Rikdom og gull er avguder som drar oppmerksomheten bort fra frelsen. Særlig farlig er ”kiødelig lyst”, det vil si seksualiteten, som har ført så mange ut i fortapelsen.

Kingo boltrer seg i barokkens språklige virkemidler. Kontrasten ligger til grunn for hele teksten: himmelen kontra verden; frelsen kontra synden; det evige kontra det forgjengelige. Salmen er full av metaforer og personifikasjoner. Kjødets lyst er forbundet med ”tønder” (knusk) og ”gnist”. Den lett antennelige knusken kan fort flamme ukontrollert opp av en liten gnist.

Kingos opplevelse av virkeligheten har mye til felles med Dorthe Engelbretsdotters. Livet her og nå er ikke mye å trakte etter. Menneskets syndighet trekker det ned, men likevel bærer det på en lengsel mot himmelen. Hos Kingo er likevel den subjektive opplevelsen av fortapthet tonet noe ned. Mens Dorthe Engelbretsdotter dveler og dveler ved sin elendighet, er Kingo mest opptatt av å vise fram det menneskelige dramaet som foregår hver dag.


Les og lytt til salmen "Far, verden, far vel", se lenkene under. Gjør deretter oppgavene.

  1. Hvordan beskrives verden i strofe 1 og 2?
  2. Hvilke fenomener omtales som "forfængelighed" i strofe 3-8?
  3. Les strofene 9-15. Hvem var Abraham? Hva lengter dikt-jeget å oppleve i Abrahams skjød?
  4. Hva er salmens budskap?
  5. Hvilke typisk barokke virkemidler brukes i teksten?

Nettressurser