Populærlitteratur
Definisjon - kjært barn har mange navn
Når du leser om litteraturhistorie i norskbøker, kan du fort få et inntrykk av at den mest leste litteraturen har vært ættesagaer, verker av Ludvig Holberg, Henrik Ibsen, Knut Hamsun og Dag Solstad. Dette er og har vært populær litteratur. Likevel er det en annen type litteratur som leses i større skala, nemlig populærlitteraturen.
Populærlitteraturens fremste formål er å underholde. Den blir også kalt underholdningslitteratur, masselitteratur, triviallitteratur og formeldiktning. Eksempler på sjangre som ofte defineres som populærlitteratur er serieromaner, fantasy og kriminallitteratur. Slik definerer Store norske leksikon begrepet «triviallitteratur»:
"Triviallitteratur, underholdningslitteratur som er folkelig, lite pretensiøs og beregnet på et stort publikum. Til triviallitteraturen hører f.eks. ukeblader, tegneserier, kriminal- og krigsromaner, cowboybøker, spionromaner, legeromaner og andre masseproduserte underholdningstekster." (Store norske leksikon, 2009)
Her ser vi at populærlitteraturen omtales som «lite pretensiøs». I dette ligger det at populærlitteraturen har få kunstneriske ambisjoner. Tradisjonelt har denne litteraturen hatt lav status, og den har vært kritisert for å være uoriginal, for å være fylt av klisjeer, for overtydelighet og for at den ikke gir leseren nok motstand. Imidlertid ser vi at kriminallitteraturen har fått økt status de siste 15 åra, og særlig nordisk krim. Dette kan du lese mer om her.
Typisk for populærlitteraturen er at den er lettlest. Ofte finner vi mange gjentagelser som gjør det enkelt å følge med i handlingen. Historiene er gjerne forutsigbare uten store overraskelser, og karakterene er lite sammensatte (typer).
Kjennetegn
Andre kjennetegn ved populærlitteraturen er at den gjerne kommer ut i lange serier. En egen sjanger innen populærlitteraturen er til og med kalt "serieromaner". Et eksempel er Margit Sandemos serieroman Sagaen om isfolket som fra 1982-1989 ble gitt ut i 47 bind. Frid Ingulstads Sønnavind-serie er til nå gitt ut i 80 bind, og det er publisert 83 bind av Kjell Hallbings serie om cowboyhelten Morgan Kane. De tre seriene er oversatt til en rekke språk og er solgt i millioner av eksemplarer.
Videre har populærlitterære verk ofte fargerike omslag. Dette gjelder for eksempel mange fantasy- og serieromaner. Formålet er blant annet at sjangeren skal være lett å kjenne igjen.
Les videre: Populærlitteratur del 2
Kilder:
Bø, Gudleiv, 1995, Kriminallitteratur – retorikken i denne sjangeren med døme frå norsk samtidskrim, Biblioteksentralen, Oslo
Johansen, Elin Brend, 2011, «Serieromanens historie i Norge – Del 1»
https://www.serieliv.no/2011/06/25/serielitteraturens-historie-i-norge-del-1/
Skjæråsen, Martin, 2013, «Får ikke nok av nordisk krim» (Aftenposten 13. juli)
Store norske leksikon, «Film Noir» og «triviallitteratur»
https://snl.no/triviallitteratur
Sætren, Lars, 2012, «Slik erobret nordiske krimforfattere verden» (Dagbladet 28. mars)