Populærlitteratur del 2

Populærlitteraturens historie 

På s. 112 i læreboka kan du lese om hvordan skjønnlitteraturen fikk en særegen status i romantikken på 1800-tallet. Men dette gjaldt ikke all skjønnlitteratur. 

Parallelt med utviklingen av det nye kunstsynet finner vi en sterk økning i populærlitterære utgivelser. Dette henger sammen med framveksten av aviser og tidsskrifter. For å nå et større publikum la avisene inn skjønnlitterære føljetonger og fortellinger i tillegg til saktekstene. Litteraturen ble på denne måten brukt til et kommersielt formål. Spennende underholdningsromaner ble gitt ut kapittel for kapittel i avisene. Sammen med økende leseferdigheter i befolkningen la dette grunnlag for fremveksten av populærlitteraturen, og dermed får vi et skille mellom den folkelige underholdningslitteraturen og den "høyverdige", seriøse skjønnlitteraturen. 

 

Rudolf Muus og Karen Sundt 

En viktig norsk forfatter i denne sammenhengen er Rudolf Muus (1862-1935). I sin samtid var han Norges mest leste forfatter. Han skrev blant annet historiske romaner, fortellinger og skuespill. I tillegg til å gi ut romanføljetonger i ulike aviser, gav han ut såkalte kolportasjeromaner. Dette var romaner delt opp i hefter som ble solgt fortløpende etter hvert som de ble ferdige. En kolportør (omreisende bokselger) gikk fra dør til dør og solgte heftene som kostet 10 eller 25 øre pr. stykk. På denne måten fikk arbeiderklassen råd til å lese. En annen forfatter som også ble populær hos arbeiderklassen var Karen Sundt (1841-1924). Felles for bøkene hennes var at de handlet om kvinner. Fattige kvinner kunne ende opp både rike og lykkelige i romanene henne. På denne måten representerte Sundts fortellinger mange arbeiderkvinners drømmer og en flukt fra hverdagen (Johansen, 2011). 

Kriminalromanen 

En egen underholdningssjanger som har fått en noe høyere status de siste årene er krimsjangeren. Kriminalromanen har historie tilbake til 1800-tallet via den klassiske detektivfortellingen, hardkokt krim, politiromanen og thrilleren. Felles for alle undersjangrene er at oppklaringen av en forbrytelse danner grunnlag for handlingen.

 

Mange regner den amerikanske forfatteren Edgar Alan Poe som forfatteren bak den første kriminalfortellingen. I 1841 kom Mordene i Rue Morgue hvor den geniale, men eksentriske C. Auguste Dupin, oppklarer et dobbeltmord i Paris. Imidlertid pekes det ofte på at norske Maurits Hansen var først ute med den mindre kjente fortellingen Mordet på maskinbygger Rolfsen fra 1839. Du finner begge bøkene på Bokhylla.no.

 

Les videre: Populærlitteratur del 3