Populærlitteratur del 3

Den klassiske detektivfortellingen

I boka Kriminallitteratur – retorikken i denne sjangeren med døme frå norsk samtidskrim (på bokhylla.no) gir Bø en lettlest gjennomgang av kjennetegn ved den klassiske detektivfortellingen. Mange av kjennetegnene vil vi finne igjen også i nyere krimlitteratur. Har du lest en krimroman selv, eller sett en krimserie, vil du trolig dra kjensel på flere av kjennetegnene.

Kort gjengitt trekker han fram følgende fem elementer:

a) Gåten: Gåten er en uoppklart forbrytelse, oftest et mord. I løpet av fortellingen blir gåten løst.

b) Paradokset: Gåten virker i utgangspunktet umulig å løse. Samtidig vet vi at løsningen finnes.

c) Formelen: Bø viser hvordan det finnes en fast oppbygning i den klassiske detektivfortellingen. Han deler handlingen inn i seks faser:

  1. Vi blir introdusert for en eksentrisk detektiv.
  2. Lovbruddet, oftest et mord, finner sted.
  3. Detektiven gransker saken, men villeder samtidig leseren. Mistanken rettes mot flere personer som viser seg å være uskyldige.
  4. Detektiven har løsningen, men røper den foreløpig ikke.
  5. Løsningen legges fram for leseren og for andre personer i boka. Løsningen kommer overraskende, men gjennom detektivens forklaring framstår alt som logisk og sant.
  6. Forbryteren blir tatt.

d)Personene: Fire kategorier av personer er til stede og har sin faste funksjon i den klassiske detektivfortellingen.

  1. Offeret er en todelt skikkelse. På den ene siden bør leseren få så mye sympati med offeret at det føles viktig med en oppklaring av saken. På den andre siden må offeret ha noen negative egenskaper som gjør det sannsynlig at flere personer har motiv for å ta livet av ham/henne.
  2. Forbryteren er en enda mer sammensatt karakter. Han/hun framstår først som sympatisk og uskyldig for ikke å bli avslørt av leseren. Men forbryterens underliggende ondskap avsløres sammen med oppklaringen av lovbruddet.
  3. Detektiven er genial og mystisk. Han er gjerne ekspert både innen psykologi og naturvitenskap. Ofte lever han isolert og litt på siden av samfunnet.
  4. «Andre» Oftest er det snakk om tre grupper av andre personer. For det første er det den personale fortelleren. Han opptrer gjerne som detektivens hjelper. Et kjent eksempel er Dr. Watson i Arthur Conan Doyles fortellinger om Sherlock Holmes. Denne fortelleren har en viktig funksjon. Han er detektiven intellektuelt underlegen og kan derfor lede leseren inn på feilslåtte mistanker og mistolkinger av spor. Den andre gruppa er den brautende, men lite smarte representanten for politiet. Den tredje gruppa er de uskyldig mistenkte. Alle disse tre «andre» er med på å lede leseren på villspor i oppklaringsprosessen.

e) Samfunnet. I mange tilfeller skjer forbrytelsen og oppklaringen på et sted som er litt isolert fra omverden. Det kan være på et tog, på en øy, på et ensomt slott eller liknende. På denne måten blir etterforskningen klarere og mer avgrenset. Betegnelsen «lukket rom» blir ofte brukt i mordmysterier der en av personene på det avgrensede stedet må være morderen. Kriminalforfatteren Agatha Christie er spesielt kjent for lukket rom-mysterier.

 

Les videre: Populærlitteratur del 4