Populærlitteratur del 4

De siste 15-20 årene har nordisk krim blitt etterspurt internasjonalt og har til og med fått en egen merkelapp: nordic noir.

Det er vanskelig å gi en enhetlig definisjon på begrepet. Noen mener det eneste denne litteraturen har felles er at den er produsert i Skandinavia. Men hvis man undersøker hvordan betegnelsen har blitt brukt, er det flere kjennetegn som går igjen. Noe ligger i selve begrepet som refererer til filmsjangeren film noir. Ordet «noir» («svart» på fransk), forteller både om det visuelle uttrykket og om det mørke innholdet. Film noir «skildrer en moralsk og tvetydig verden preget av dobbeltspill, kynisme og kriminalitet» (Store norske leksikon, 2011). Det innholdsmessige mørket finner vi igjen i mye nordisk krim. Ofte skildres velferdsstatens baksider. Historiene er realistiske og skildrer den samfunnsmessige konteksten forbrytelsen har funnet sted i. Etterforskeren er en antihelt som sliter med sine egne demoner. Han/hun er gjerne en einstøing, drikker for mye, er usosial, har et problematisk forhold til familien, har en belastende fortid eller liknende.

 

Ofte nevnes det svenske forfatterparet Sjöwall og Wahlöö som opphavet til den nordiske trenden gjennom sine fortellinger om politietterforskeren Martin Beck på 1960- og 70-tallet. På 1990-tallet slo svenske Henning Mankell (1948-2015) gjennom internasjonalt med bøkene om Kurt Wallander. Av internasjonale bestselgerforfattere i dag kan vi nevne Jo Nesbø, Stig Larsson og Liza Marklund. Nordisk film og tv-serier faller også under kategorien nordic noir. Her kan serier som den dansk-svenske Broen (2011, 2013 og 2015) og danske Forbrytelsen (2007, 2009 og 2012) trekkes frem. Regissøren bak Broen, Hans Rosenfeldt, sier i et intervju med Aftenposten:

 

Sjangeren kjennetegnes av sterke, realistiske og flerdimensjonale karakterer, som går rundt i mørket, både fysisk og til sinns. Jeg tror vinteren avspeiler seg i vår måte å lage TV på, og det gjør det eksotisk for andre […]. I tillegg plasserer skandinaviske serieskapere mord i kontekst. Det blir ikke bare begått og oppklart – omstendighetene rundt løftes også frem og problematiseres. (Aftenposten, 2013)

 

I de to avisreportasjene nedenfor kan du lese mer om hvordan nordisk krim har oppnådd sin høye status internasjonalt:

 

«Slik erobret nordiske krimforfattere verden» (Dagbladet 28. mars, 2012)

 

«Får ikke nok av nordisk krim» (Aftenposten 13. juli, 2013)